Høyre får 11,9% i InFacts oktobermåling for Nettavisen. Det er det svakeste resultatet partiet har hatt i en InFact-måling siden målingene startet i 2006.
Samtidig får Fremskrittspartiet (Frp) 35,1%. Frp er dermed nesten tre ganger så stort som Høyre i denne målingen.
Det er store tall. Men kanskje er det mest interessante ikke hvor langt ned Høyre ligger eller hvor høyt Frp ligger. Det er hva som skjer mellom de to partiene.
Bak hovedtallene finner vi nemlig en betydelig velgerbevegelse fra Høyre til Frp. Omtrent én av fire som stemte Høyre ved forrige stortingsvalg, oppgir nå at de ville stemt Frp.
Det sier noe om mer enn dagsformen til to partier. Det reiser også et spørsmål om hvordan maktbalansen på borgerlig side er i ferd med å endre seg.
Undersøkelsen ble gjennomført av InFact for Nettavisen. Les Nettavisens omtale av resultatene her.
Velgere trenger ikke å bytte politisk side
Når et parti mister velgere, er det lett å beskrive det som at velgerne har tatt avstand fra partiets politikk. Men hvor velgerne går, er minst like interessant som at de går.
En Høyre-velger som beveger seg til Frp, har ikke nødvendigvis skiftet politisk side. Vedkommende kan fortsatt ønske en borgerlig regjering, men ha endret oppfatning av hvilket parti som best representerer egne prioriteringer.
Det er en viktig forskjell.
Partivalg handler ikke bare om hvor man plasserer seg på en tradisjonell høyre-venstre-akse. Velgere vurderer også hvilke saker som er viktigst akkurat nå, hvilke partier de opplever som tydeligst, hvem de har tillit til, og hvilke partier de mener setter ord på problemene de selv er opptatt av.
Når mange velgere flytter seg mellom to partier som står på samme side i regjeringsspørsmålet, kan det derfor være et tegn på konkurranse om hvem som skal definere den politiske retningen innad i blokken.
Frp har gått fra utfordrer til dominerende parti
Det spesielle med dagens situasjon er størrelsen på forskjellen.
Høyre har i lange perioder vært det klart største partiet på borgerlig side og dermed også det naturlige tyngdepunktet i konkurransen om regjeringsmakt. I denne målingen er forholdet snudd kraftig rundt.
Frp får 35,1%, mot Høyres 11,9%.
Dette er heller ikke en utvikling som oppstår i oktober alene. I InFacts målinger for Nettavisen har Frp ligget over 30% siden mai. Høyre har i den samme perioden ligget betydelig lavere.
Det gjør det vanskeligere å betrakte forskjellen mellom partiene som bare et utslag av tilfeldig variasjon fra én måling til en annen.
Samtidig skal vi være forsiktige med å trekke utviklingen lenger enn tallene tillater. En meningsmåling er et øyeblikksbilde av hva velgerne svarer på det tidspunktet de blir spurt. Den forteller ikke at dagens styrkeforhold vil vare frem til neste valg.
Men når det samme hovedmønsteret viser seg over flere målinger, blir det relevant å spørre om velgernes forventninger til partiene også er i endring.
Et lederskifte endrer ikke nødvendigvis velgerne med én gang
Ine Eriksen Søreide har overtatt et Høyre som allerede befant seg i en krevende velgersituasjon. Det er derfor for enkelt å lese 11,9% som en vurdering av henne alene.
Partiledere betyr noe, men velgerbevegelser har sjelden bare én forklaring.
Politiske saker, partienes posisjonering, mediebildet, økonomiske forhold og hvilke spørsmål velgerne oppfatter som viktigst, kan alle påvirke partivalget. I tillegg kommer konkurransen mellom partier som kjemper om mange av de samme velgerne.
For Høyre blir nettopp dette særlig viktig når Frp står så sterkt.
En velger som vurderer både Høyre og Frp, trenger ikke å være spesielt misfornøyd med Høyre for å bytte. Det kan være nok at Frp akkurat nå oppleves som et tydeligere alternativ i spørsmål velgeren legger stor vekt på.
Det betyr også at slike velgerbevegelser ikke nødvendigvis er permanente.
Bak prosentene ligger konkurransen om velgerne
Det er lett å feste seg ved rekorder i en meningsmåling. 11,9% for Høyre og 35,1% for Frp gir naturlig nok store overskrifter.
Men bakgrunnstallene forteller en mer interessant historie.
En betydelig del av endringen skjer mellom partier som konkurrerer om noen av de samme velgerne. Det betyr at vi ikke bare ser en endring i hvor stor oppslutning den borgerlige siden samlet har. Vi ser en mulig forskyvning av tyngdepunktet innad i blokken.
Det kan få politisk betydning langt utover prosentene i én enkelt måling. Størrelsen på partiene påvirker hvilke saker som får plass, hvilke kompromisser som blir mulige, og hvilket parti som får størst innflytelse over retningen på et mulig regjeringssamarbeid.
Derfor er kanskje ikke det viktigste spørsmålet etter denne målingen hvorfor Høyre får akkurat 11,9%.
Det mer interessante spørsmålet er hva som skal til for at velgere som nå har valgt Frp, skal velge Høyre igjen.
For dersom velgerne fortsatt befinner seg på borgerlig side, men har byttet hvilket parti de mener best representerer dem, er det ikke først og fremst blokktilhørigheten som er i bevegelse.
Det er maktbalansen innad i blokken.
Vegard Jarness
PhD og analysesjef
vegard@infact.no
