Valgvind i endring – slik leser jeg tallene (og hvorfor de kan sprike)

Hvordan skal man egentlig lese meningsmålinger i innspurten av valgkampen? For meg handler det om å skille støy fra signal – og forklare hvorfor tallene ser ut som de gjør. Når vi i InFact følger valgkampen, prøver vi å sette oss i velgerens sko: Hva har de fått med seg den siste uka, og hva kjennes viktig akkurat nå? Vi er tett på valgdagen 8. september, forhåndsstemmingen er godt i gang, og bevegelsene er reelle.

August – Partimåling utført av InFact/Nettavisen 12. august (n=1 142, IVR)

Denne målingen gir et knapt borgerlig flertall fordi både V og KrF er over sperregrensen.

Juli – Partimåling utført av InFact/Nettavisen 1. juli (n=1 115, IVR)

Her bikker mandatkartet til rødgrønn side fordi KrF er under 4 %.

Juni – Partimåling utført av InFact/Nettavisen 3. juni (n=1 076, IVR)

Så vidt borgerlig overtak, igjen på grunn av at KrF og V er rett over sperregrensen.

Hva betyr dette i praksis?

Det er noen tydelige mønstre som har blitt diskutert mye i mediene: Ap står støtt, Frp har frem til de siste målingene stått høyt og stabilt, Høyre har opplevd motvind de siste månedene – men sentrum-høyre over sperregrensen (V og KrF) avgjør blokkstillingen fra uke til uke. Små desimaler rundt 4 % flytter mange mandater og gjør dette til sperregrensevalget.

Hvorfor målinger «spriker»

• Metode og tempo: InFact bruker helautomatiserte telefonintervjuer (IVR). Fordelen i innspurten av valget er fart – korte feltvinduer kobler utslag til konkrete hendelser og reduserer «tidsstøy».
• Sperregrensen: 0,3–0,5 prosentpoeng rundt 4 % kan vippe 6–12 mandater – derfor kan overskriftene svinge selv om barometeret knapt rører seg.

Forhåndsstemming: hva det betyr for tolkningen

Forhåndsstemmingen ligger høyt i år, og mye tyder på at flere vil forhåndsstemme i år enn tidligere. Det betyr at flere har «låst» valget sitt tidligere – og at de siste dagsorden-skiftene treffer i større grad de som ikke har stemt enda. I innspurten handler derfor mye om mobilisering av resten, ikke om store konverteringer.

Gjerdevelgerne i bevegelse – hva vet vi (og hva vet vi ikke)?

Jeg er forsiktig med bastante konklusjoner. Det jeg mener vi trygt kan si nå – basert på flere ferske målinger og analyser – er dette:

• Lojaliteten ser ut til å stige for både Arbeiderpartiet og Høyre i Poll of Polls sitt snitt av målingene og i en nylig måling gjennomført av Respons – altså at flere «gamle velgere» vender hjem i innspurten.
• Frp får en brems i enkelte ferske målinger. Det kan være midlertidig – men det betyr at det blir eklere for Høyre og Ap å hente tvilere tilbake.
• Sakseierskap er en nøkkel: Målinger av «hvem har best politikk på …» tyder på at Høyre ikke eier mange vinnersaker akkurat nå, samtidig så opplever velgerne at borgerlig side har eierskap til økonomi og arbeidsliv. Utfallet av hvor gjerdevelgerne havner avhenger av hvilke tema som dominerer fra dag-til-dag.

Med andre ord: Det er bevegelse blant «på gjerdet»-velgere – men retningen styres av dagsorden og mobilisering, og små utslag kan ligge innenfor feilmarginen. Derfor ser jeg heller etter trender over flere målinger enn enkelttopper.

Kort fortalt – min tolkning akkurat nå

• Ap står støtt, Frp er høyt, Høyre har motvind – men V/KrF rundt sperregrensen avgjør blokkstillingen fra uke til uke.
• Små forskjeller kan være innenfor feilmarginen – se derfor på trend, mandater og feltperioder i kombinasjon.
• Forhåndsstemming gjør at kampen om de ubestemte er mer målgruppespesifikk og praktisk – «få dem til urnene».

Valgdagen er 8. september (flere kommuner har også åpent søndag 7. september). Godt valg!

Kilder: Valgdirektoratet (oppdatert 27.08) om forhåndsstemming, Aftenposten/Respons og VG/Respons om lojalitet og Frp-fall, Nettavisen/InFact om økonomiopplevelse, Poll of polls om august-snitt og sperregrenseeffekt.