Nordmenns partipreferanser står støtt etter høstens stortingsvalg. I vår ferske måling for Nettavisen ser vi knapt noen endringer siden valgdagen. Ingen partier beveger seg utenfor feilmarginen, og mandatfordelingen er nær identisk med valgresultatet. Den eneste lille forskjellen er ett nytt mandat i favør av de rødgrønne, som nå ville hatt 89 mot 80 mandater.
De to største partiene – Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – fortsetter å dominere. Sammen samler de over halvparten av velgerne, mens flere av småpartiene fortsatt sliter med å finne fotfeste etter valget.
Selv om helhetsbildet virker stabilt, skjer det likevel bevegelser under overflaten. En del velgere har byttet parti siden valgdagen, men tap og gevinster utligner hverandre. Resultatet er et politisk landskap i balanse.
Arbeiderpartiet: Fortsatt størst
Arbeiderpartiet holder posisjonen som landets største parti med 28,8 prosent – omtrent som på valgdagen. Ap står særlig sterkt blant kvinner (34,7 %) og eldre over 65 år (37,1 %). Partiet har høy lojalitet (88,1 %) og henter flest velgere fra SV, MDG og Rødt, mens de mister noen til sofavelgerne.
Fremskrittspartiet: Holder farten oppe
Fremskrittspartiet følger tett bak med 25,3 prosent og holder momentet oppe etter et godt valgresultat. Lojaliteten er høy (90,3 %), og partiet står sterkt blant menn (33,2 %). Frp henter flest velgere fra Høyre – og mister færre i retur.
Høyre: Fortsatt i motbakke
Høyre får 13,9 prosent og sliter med å finne fotfeste etter et svakt valg. Partiet står sterkest blant velgere mellom 45 og 64 år (18,8 %), og lojaliteten ligger på 79,7 %. Høyre mister velgere til både Ap og Frp, mens tilsiget fra andre partier er beskjedent.
Rødt: Holder stand
Rødt ligger på 5,6 prosent og står sterkt i Nord-Norge (13,4 %). Lojaliteten er høy (85,5 %), men partiet mister samtidig noen velgere til Ap.
SV: Stabilt nivå
SV holder seg på 5,5 prosent, omtrent som ved valget. Partiet gjør det best blant kvinner (8,2 %) og unge velgere (10,0 % i alderen 18–29 år), og svakest blant dem mellom 45 og 64 år (2,4 %). SV mister noen velgere til Ap, men har fortsatt en lojal og stabil kjerne.
Miljøpartiet De Grønne: Stabile, men noe lekkasje til Ap
MDG får 5,5 prosent og holder seg stabile etter et godt valgresultat for partiet. MDG står sterkt i Oslo (11,1 %) og har god lojalitet (82,4 %), men mister samtidig en del velgere til Ap.
Senterpartiet: Fortsatt motvind
Senterpartiet får 4,8 prosent og gjør det særlig svakt i Oslo. Lojaliteten er relativt god (72,9 %), men en del tidligere Sp-velgere er blitt usikre – hele 16,9 % sier de ikke vet hva de vil stemme neste gang. Det kan tyde på at en del vurderer å se mot andre partier.
Kristelig Folkeparti: Stabile over sperregrensen
KrF får 4,6 prosent – omtrent som på valgdagen. Etter å ha kjempet mot sperregrensen i valgkampen, ser partiet nå ut til å ha stabilisert seg. KrF har den mest lojale velgermassen (90,9 %) og står særlig sterkt på Vestlandet (8,2 %). Velgerstrømmene til og fra andre partier er små.
Venstre: Sliter tungt
Venstre får kun 2,8 prosent og ligger godt under sperregrensen. Partiet har lavest lojalitet av alle (62 %) og mister flest velgere til Frp. Etter et svakt valg i september ser Venstre ut til å ha fått enda større problemer med å holde på velgerne sine.
Småpartiene: Tilbakegang
Småpartiene samlet går tilbake med 1,2 prosentpoeng, en endring som ligger over feilmarginen. Hele 22 prosent av velgerne som stemte på småpartiene ved valget, er nå usikre. Det kan tyde på at mange føler at stemmen deres ikke fikk særlig innflytelse på valgresultatet – og derfor har havnet som gjerdesittere.
Et rolig politisk etterspill
Oktober-målingen tegner et bilde av et politisk landskap i ro. Velgerne står i stor grad ved valget de gjorde i høst, og de to største partiene – Ap og Frp – befester posisjonene som hovedaktørene i norsk politikk.
Den rødgrønne blokken har fortsatt et overtak, og foreløpig er det lite som tyder på at styrkeforholdene vil endre seg vesentlig med det første.
Vegard Jarness
PhD og seniorkonsulent
vegard@infact.no
Her kan du også lese Nettavisen-artikkelen der tallene kommentert av valgforskere og de politiske partiene.
