Skip to main content

Etter stortingsvalget viste de første målingene bare små bevegelser i velgermassen. Det politiske landskapet virket stabilt, og regjeringspartiene holdt stand. Men etter at Arbeiderpartiet nå har lagt frem sitt statsbudsjett, har bildet endret seg markant. Kritikk for løftebrudd, retrett i flere sentrale saker og en rekke uheldige medieoppslag har fått tydelige konsekvenser.

I InFacts ferske måling, gjort for Nettavisen, får de borgerlige partiene et klart mandatflertall. Dersom dette hadde vært valgresultatet, ville Høyre, Frp, KrF og Venstre samlet fått 91 mandater, mot 78 for rødgrønne side. Hovedforklaringen ligger i Arbeiderpartiets kraftige tilbakegang og at MDG nå faller under sperregrensen. Samtidig viser målingen et sterkt Frp og en tydelig framgang for Høyre.

Arbeiderpartiet: Dramatisk fall

Arbeiderpartiet får 22,3 prosent – et dramatisk fall på 5,7 prosentpoeng siden valget og hele 6,5 prosentpoeng siden forrige måling. Lojaliteten blant tidligere velgere er bemerkelsesverdig svak, kun 67 prosent, og mange tidligere Ap-velgere setter seg nå på gjerdet.

Det svake resultatet må ses i lys av budsjettprosessen, der partiet har møtt beskyldninger om løftebrudd og uklar retning i flere sentrale saker. Målingen bærer preg av rådvillhet blant tidligere kjernevelgere.

Tapene er ellers jevnt fordelt til flere partier. Støtten er klart høyere blant kvinner (27,5 %) enn menn (17,8 %), og partiet gjør det best blant eldre velgere over 65 år (29,0 %).

Fremskrittspartiet: Tilbake som landets største parti

Fremskrittspartiet gjør en sterk måling med 27,1 prosent, og er nå det klart største partiet i landet. Selv om framgangen på 1,8 prosentpoeng siden oktober ligger innenfor feilmarginen, er dette en meget god måling for Frp.

Partiet gjør det som vanlig spesielt godt blant menn (36,1 %) og unge velgere mellom 18 og 29 år (37,3 %). Lojaliteten er svært høy (87,8 %), og Frp henter i tillegg velgere fra både KrF, Høyre og mindre partier utenfor Stortinget. Partiet fremstår dermed som det markante protestpartiet på borgerlig side.

Høyre: Lys i sikte?

Høyre får 16,9 prosent, en signifikant økning på 3 prosentpoeng siden forrige måling. Dette markerer et etterlengtet lyspunkt for partiet, etter et svakt valgresultat og en utfordrende periode.

Partiet står særlig sterkt blant middelaldrende velgere (45–64 år: 24,3 %) og i Oslo (25,5 %). Lojaliteten er høy (82,3 %), og Høyre henter også velgere på tvers av blokkgrensen – spesielt fra Ap. Dette kan tyde på at vinden er i ferd med å snu for Høyre, og at et nytt lederskap kan starte med en viss medvind.

Kristelig Folkeparti: Stabilt over sperregrensen

KrF får 4,3 prosent, og holder seg dermed over sperregrensen. Nivået er stabilt både fra valget og forrige måling. Partiet står sterkt på vestlandet (7,4 %) og har relativt god lojalitet (73,2 %), men mister samtidig en del velgere til Frp.

Venstre: I motbakke

Venstre får 3,7 prosent, identisk med valgresultatet og fortsatt under sperregrensen. Lojaliteten er lav (63,9 %), og partiet både mister og henter velgere fra ulike retninger. Venstre holder seg dermed i en vedvarende posisjon som et lite, men stabilt sentrumsparti uten klare tegn til forandring i oppslutningen.

Senterpartiet: Fortsatt ute av form

Senterpartiet ligger på 5,9 prosent – et stabilt, men historisk sett lavt nivå. Partiet gjør det svakt i Oslo, men desto bedre på Østlandet ellers (9,3 %). Lojaliteten er forholdsvis god (74,5 %), men Sp fremstår fortsatt som et parti i konsolidering.

Partiet har gått hardt ut mot regjeringen med påstander om løftebrudd i forbindelse med utkastet til statsbudsjett. Dette har tydelig rammet Ap, men uten at Senterpartiet selv ser ut til å ha tjent på det.

SV: På stedet hvil

SV får 4,9 prosent, omtrent på nivå med både valget og forrige måling. Partiet gjør det best i Oslo (11,3 %), men sliter med lav lojalitet (58,2 %). SV mister flere velgere til Rødt og Ap, noe som bidrar til at partiet ikke vokser – til tross for at det den siste tiden har markert seg som en tydelig kritiker av regjeringens budsjettprioriteringer.

Rødt: I medvind

Rødt får 7,4 prosent, en klar fremgang både fra valget (+2,1 prosentpoeng) og forrige måling (+1,8 prosentpoeng). Lojaliteten er høy (86,5 %), og partiet henter særlig mange velgere fra SV. Rødt fremstår dermed som venstresidens fremste opposisjonsparti.

MDG: Tilbake under sperregrensen

MDG får 3,7 prosent, en tilbakegang på 1,8 prosentpoeng fra forrige måling og dermed under sperregrensen. Partiet gjør det best i Oslo (8,5 %), men har svak lojalitet (65,2 %) og taper tydelig oppslutning nasjonalt. Nedgangen tyder på at miljøspørsmål i mindre grad preger den politiske dagsordenen nå.

Konklusjon

Målingen markerer et tydelig stemningsskifte i norsk politikk. Etter et budsjettforslag preget av uenighet, mistillit og kommunikasjonsproblemer, faller Arbeiderpartiet tungt og drar med seg mandatflertallet i fallet. Samtidig viser Frp og Høyre styrke og fremstår som de klare vinnerne på borgerlig side.

Dersom dette hadde vært valgresultatet, ville borgerlig side hatt flertall med 91 mot 78 mandater, og Frp ville vært landets største parti. Velgerstrømmene peker mot en nytt politisk bilde – med et fragmentert sentrum, en styrket høyreside og en venstreside som taper terreng.

Vegard Jarness
PhD og analysesjef
vegard@infact.no

Her kan du også lese Nettavisen-artikkelen der tallene kommentert av valgforskere og de politiske partiene.

Om undersøkelsen

Utfører
InFact AS
Populasjon
Hele landet, befolkning over 18 år
Antall intervjuer
1 040
Vekting
Kjønn, alder, geografi og partivalg ved stortingsvalget i 2021
Feilmargin
+/- 1,1- 2,9 prosentpoeng
Metode
InFacts automatiske telefonintervjuer
Periode
4. november 2025