Etter flere måneder med betydelige bevegelser i velgermassen, ser partimålingene nå ut til å ha funnet en roligere rytme. For andre måned på rad er det lite som tyder på store endringer i velgeroppslutningen. Likevel viser den siste målingen én viktig dreining: maktbalansen mellom blokkene har endret seg. Der den borgerlige blokken i forrige måling hadde et knapt flertall, er det nå rødgrønn blokk som har et solid overtak – 91 mot 78 mandater.
Den viktigste forklaringen på denne endringen er Venstres tilbakegang. Med en nedgang på 1,2 prosentpoeng havner partiet under sperregrensa i denne målingen. Det får stor betydning for mandattallene. I tillegg svekkes Frp med 2,8 prosentpoeng, uten at andre borgerlige partier vokser tilsvarende. Dersom denne utviklingen fortsetter – og både Venstre og KrF blir værende under sperregrensa – vil det bli svært krevende for borgerlig side å sikre flertall ved valget.
Arbeiderpartiet (29,5 %): Stabilitet på et høyt nivå
Arbeiderpartiet befester sin posisjon som landets største parti med en oppslutning på rundt 30 prosent – et nivå de har holdt siden regjeringsbruddet med Senterpartiet, Stoltenberg-comebacket og dannelsen av ny regjering i begynnelsen av februar.
Det er oppsiktsvekkende at partiet fortsatt klarer å opprettholde dette høye nivået. Mange politiske analytikere har forventet en gradvis nedgang etter pangstarten til den nye Ap-regjeringen, men denne ser ut til å la vente på seg. Den såkalte Stoltenberg-effekten ser foreløpig ikke ut til å være et kortvarig fenomen, og trolig spiller også oppfattelsen av partiets styringsevne i en turbulent tid inn her.
Ap gjør det klart best blant kvinner (37,2 %) og velgere på 65 år og eldre (39,5 %). Partiet har også høy lojalitet: Hele 73,8 % av Ap-velgerne fra 2021 oppgir at de vil stemme på partiet igjen. Ap vinner særlig velgere fra Sp og Venstre, samtidig som de mister få velgere til andre partier.
Frp (21,3 %): Tilbakegang, men høy lojalitet
Fremskrittspartiet er ett av to partier med signifikant ending i oppslutningen siden forrige måling, og går tilbake 2,8 prosentpoeng. Partiet preges fortsatt av et tydelig demografisk skille: de har høyest oppslutning blant menn (31,1 %) og de mellom 18 og 29 år (35,8 %). Dette står i sterk kontrast til Arbeiderpartiets velgerprofil, som skårer best blant kvinner og eldre.
Frp har imidlertid landets mest lojale velgere: 82,3 % av deres velgere fra 2021 sier de vil stemme på partiet igjen. Samtidig er det bemerkelsesverdig at Ap er det partiet som stjeler flest velgere fra Frp (5,3 %), i tillegg til at 8 % av tidligere Frp-velgere nå sier at de er usikre eller at de ikke vil stemme.
Høyre (18,1 %): Sliter med å hente nye velgere
Høyre makter fortsatt ikke å snu den svake utviklingen. Selv om tallene viser er en liten fremgang, er denne innenfor feilmarginen og ikke signifikant.
Partiet har jevn støtte i befolkningen uavhengig av kjønn, alder og geografi. Bare 61,3 % av Høyres tidligere velgere sier de vil stemme på partiet igjen. De mister flest velgere til gruppen som nå er usikre eller ikke vil stemme (10,8 %), og til Ap (5,3 %). Høyre klarer i liten grad å hente velgere fra andre partier – heller ikke fra sin nærmeste konkurrent på høyresiden, Frp.
Senterpartiet (6,6%): Stabilt lavt nivå
Etter regjerings-exiten har ikke Senterpartiet klart å gjenreise tilliten blant velgerne, og partiet ligger fortsatt stabilt på sekstallet. Sp gjør det spesielt dårlig blant unge (2 %) og i Oslo (1,8 %), mens Midt-Norge er et lyspunkt med 12,5 % oppslutning.
Partiet har også lav lojalitet – kun 41,5 % av deres 2021-velgere sier de vil stemme på dem igjen. Sp mister flest velgere til Ap (10,8 %) og Høyre (4,6 %).
SV (5,8 %): Stabil, men svak velgerdynamikk
SV har de siste månedene holdt seg stabilt rundt 6 %, uten signifikante endringer. Velgergrunnlaget er jevnt fordelt i befolkningen. Lojaliteten er nokså lav (52,1 %), og de klarer i liten grad å kapre nye velgere. Partiet stjeler kun 1,2 % av velgerne fra sin tidligere regjeringspartner Ap.
Venstre (3,1 %): Faller under sperregrensa
Venstre havner i denne målingen godt under sperregrensa, med en signifikant tilbakegang på 1,2 prosentpoeng. Dette får store utslag for borgerlig side, som dermed mister det knappe flertallet fra forrige måling. Venstre har lav lojalitet (44,4 %), og de mister mange velgere til Ap (8,9 %) og til gruppen som er usikre eller ikke vil stemme (4,4 %). Samtidig henter de minimalt med nye velgere fra andre partier.
Rødt (5,4 %): Fortsatt over sperregrensa
Rødt havner i denne målingen godt over sperregrensa. Partiet gjør det klart best i aldersgruppen 30–44 år, der de har 12,6 % oppslutning. De har en moderat lojalitet (68,9 %), men evner ikke å hente velgere fra andre partier i noen særlig grad.
MDG (3,1 %): God urban forankring, men fortsatt under sperregrensa
Miljøpartiet De Grønne holder seg fortsatt godt under sperregrensa. Partiet oppnår høyest støtte i Oslo (7,9 %), men oppslutningen i resten av landet er nokså svak. Lojaliteten er forholdsvis lav (52,6 %), og partiet vinner ikke særlig mange nye velgere fra andre partier.
KrF (3,3 %): Under press
KrF får kun 3,3 % i denne målingen og sliter særlig i Østlandsområdet (0,9 %). Partiet har middels lojalitet (62,2 %), men klarer ikke å tiltrekke seg nye velgere fra andre partier. Det etterlater dem i en sårbar posisjon.
Konklusjon
Mens det overordnede bildet er preget av stabilitet, er endringen i flertallsforholdet mellom blokkene et viktig utviklingstrekk i denne målingen. Dersom Venstre og KrF fortsetter å holde seg under sperregrensa, og Frp svekkes ytterligere, vil det borgerlige prosjektet få store utfordringer frem mot valget. Samtidig viser Ap en bemerkelsesverdig stabilitet og evne til å holde på velgerne – og ser nå ut til å ha befestet sin posisjon som Norges klart største parti.
Men selv om mandatfordelingen denne gangen viser en klar støtte til rødgrønn side, kan det skje store endringer frem mot valget. Selv små velgerforflytninger kan medføre at de mindre partiene flytter seg over eller under sperregrensa, noe som vil påvirke mandatfordelingen betydelig. Spesielt ser Venstre ut til å spille en nøkkelrolle her. Dersom de klarer å bikke over den magiske grensa på 4%, vil igjen styrkeforholdet mellom blokkene i norsk politikk være svært jevnt.
Vegard Jarness
PhD og seniorkonsulent
Om undersøkelsen
| Utfører: | InFact AS |
| Populasjon: | Hele landet, innbyggere 18 år+ |
| Antall intervjuer: | 1 081 |
| Vekting: | Kjønn, alder, geografi og partivalg Stortingsvalget 2021 |
| Feilmargin: | +/- 1,1- 3,0 prosentpoeng |
| Metode: | InFacts automatiske telefonintervjuer |
| Periode : | 1. april 2025 |
