Nå har valget startet, og vi får inn en rekke spørsmål om politiske meningsmålinger. Vi har derfor tatt en prat med fagsjef Knut Weberg for å få svar på de vanligste spørsmålene.
Hvorfor vekter InFact mot stortingsvalg når det er kommunevalg?
For oss er dette et naturlig spørsmål siden vi nå gjennomfører målinger mot kommunevalg. Årsaken til at vi bruker stortingsvalget 2019 er fordi de fleste husker best hva de stemte ved siste valg. Erfaring viser også at dette er den mest presise vektenøkkelen.
Hva er vekting?
Vekting er et kontrollspørsmål vi stiller alle vi intervjuer, som vi kan finne igjen i en ytre kilde – eksempelvis kjønn. Siden vi vet at det er 50/50 i befolkningen, kan vi avstemme datasettet mot de faktiske størrelsene i samfunnet, slik at det blir 50/50 i datasettet også. Standardbarometer kan være f eks alder, kjønn og partivalg. Andre ganger kan vi også vekte på sivilstatus og inntekt. Det er opp til oppdragsgiver å bestemme hva vi skal vekte på, men det er viktig å tenke på at vekting av små utvalg kan påvirke resultatets nøyaktighet.
Hva er feilmargin?
Feilmarginen i en meningsmåling er en målbar usikkerhet i resultatet. I all vitenskapelig analyse, også meningsmålinger, må man regne inn en feilmargin. I vårt tilfelle er det fordi vi ikke intervjuer alle menneskene i et område, kun et utvalg. Vi vet at vi med et utvalg på 1000 personer i en uendelig populasjon (som er flere enn 5-6000) kan med 3 % feilmargin fastslå befolkningens holdning i hele populasjonen, uansett om det er Halden, Norge eller USA.
Hvor mange intervjuer trenger vi for at målingen skal være representativ?
Det er ingen fast regel for hvor mange intervjuer som trengs for at en meningsmåling skal være representativ. Alle målinger er representative – uansett utvalg – dersom utvalget er tilfeldig trukket. Større utvalg gir mindre feilmarginer, men forskjellen i feilmargin mellom 1000 og 2000 intervjuer er likevel kun 0,9 prosentpoeng (3% og 2,1%). Det er vanlig å bestille en meningsmåling med 1000 intervjuer, som sees på som bransjestandard. Likevel vil du kunne få et tilsvarende bilde ved 6-800 intervjuer, men med en litt høyere feilmargin.
Vi skiller mellom fullverdig politisk barometer (minimum 600 intervjuer), og politisk temperaturmåler (under 600 intervjuer), som gir en god pekepinn på det politiske bildet i valgdistriktet. I vår dyrtid kan det være en idé å gå ned på antall intervjuer, og heller øke hyppigheten.
Hvorfor ser vi ikke alle de lokale småpartiene på lista?
De minste partiene har vi kategorisert under “andre parti”. Det er flere ulike årsaker til dette. Den ene er at vi i mange valgdistrikt rett og slett får for mange svaralternativ for et telefonintervju, noe som gjør at vi mister respondentens interesse. Vi vet heller ikke før 31. mars hvem som stiller partiliste ved høstens valg. Dersom vi av tidligere resultat vet om partier som kan tenkes å bli representert – slik tilfellet var med Nei til Bompenger ved forrige lokalvalg – skal de med på den vanlige partilisten.
Hvor mange målinger bør det gjøres frem mot valget?
Det finnes ingen fasitsvar på “riktig” antall målinger, men vi ser visse trender:
• Første nullpunktsmåling gjøres ofte tidlig i valget (januar/ februar), og brukes som en indikator for den videre utviklingen
• Når listekandidatene er klare (siste frist 31.mars)
• 3.juni (100 dager til valget)
• Medio/ slutten av august (erfaringsmessig er dette perioden det er størst pågang)
• Siste uka før valget som er 11. september
Hva annet kan dere måle utover partioppslutning?
Det er utrolig hvor mye vi kan få ut av å analysere partioppslutningen i en kommune, i følge fagsjef Knut. Det er flere elementer vi vet før selve analysearbeidet starter: tidligere valgresultat, antall stemmer fra forrige valg, lojalitet og mandater. Når vi slår alt dette sammen med dagens resultat kan vi måle:
- oppslutning, endringer og mandater
- hva de stemte ved forrige valg
- ulike senarioer for ved samarbeid og konstellasjoner
- total oversikt over velgerflytting i prosent og antall stemmer (“ned fra gjerdet”/ “opp fra gjerdet”)
- analyse per parti (hva de avgir til andre parti, hva de får fra andre parti, lojale velgere, netto partibevegelse og antall stemmer forrige valg)
- barometer på usikre velgere
I tillegg til politisk barometer måler befolkningens holdning til aktuelle saker av interesse. Dette kan være f.eks:
- Hvem ønsker du som ordfører?
- Bør kommunen prioritere ny skole eller svømmehall?
- Tror du at du vil få en god nok omsorg dersom du blir pleietrengende?
Kan jeg få hjelp til å analysere resultatet?
For de som ikke jobber daglig med meningsmålinger, kan det være overveldende å motta en komplett analyse. Vi anbefaler derfor at du ringer oss for en tolkningssamtale i etterkant av en måling. På denne måten får dere et større analyseutbytte med en dyktig sparringspartner.
Hvordan når dere ut til de yngre velgerne?
Det har alltid vært vanskelig å hente inn svar fra den yngste velgergruppen. Som alle andre institutter, vekter også InFact på alder. Det er alltid en målsetning at vi totalt sett står igjen med et representativt svar. Vi må derfor trekke et større utvalg yngre respondenter for å få et representativt svar i aldersgruppen «unge».
Hvor kan vi finne tidligere valgresultater og analyser?
For tidligere resultater og prognoser anbefaler vi valgresultat.no. Ønsker du et dypdykk i politiske analyser gå til pollofpolls.no.